Hvis du først skal lese det jeg har skrevet, tror jeg det er en fordel å vite hva shoegaze er for noe. Hvis du aldri har hørt om shoegaze så er det på tide å utforske det nå. Betegnelsen shoegaze kom fra band som brukte så jævlig mange effektpedaler at de bare ble stående og stirre ned på skoa sine. Sjangeren begynte på 80-tallet, og var relativt stor helt fram til 90-tallet før den begynte å ebbe litt av. Shoegaze låter veldig drømmende, og litt flytende. Vokalen er gjerne litt ambient, og det blir brukt mange effekter på gitaren som ofte er drivende element i låtene. Hvis du ikke har ført shoegaze før, anbefaler jeg å begynne med Loveless av My Bloody Valentine. Gjør det. Nå.
Nothing ble dannet av frontmann Dominic Palermo, som tidligere spilte i hardcorebandet Horror Show. Palermo har hatt et trøblete liv, som ble toppet med at han knivstakk en fyr i et slagsmål. Palermo sonet to år for drapsforsøk. Etter å ha sonet to år ante han ikke hva han skulle gjøre med livet sitt. Han forstod at han ikke kunne fortsette med det voldelige livet han har levd, og han brukte noen år på å finne seg selv. Det var gjennom dette at Nothing ble dannet. Palermo prøver her å formidle hvor vakkert, men også håpløst det er å vokse opp med en trøblete bakgrunn. Guilty of Everything er på mange måter et oppgjør med frontmann Palermo sitt tidligere liv. Han er skyldig for alt han har gjort, og det ønsker han å formidle gjennom denne skiva.
Dominic Palermo har brukt sin forkjærlighet for shoegaze, og da særlig albumet Loveless. Nothing sin musikk er langt hardere enn hva noe annet shoegazeband har spilt. Det later til å ha blitt populært å bygge videre på shoegazesjangeren, og for ikke lenge siden oppstod sjangeren blackgaze, en slags blanding mellom black metal og shoegaze. Bandet Deafheaven ble kjent for sitt black metal/shoegaze-uttrykk på albumet Sunbather. Dette albumet derimot er ikke i nærheten av så hardt. Jeg føler det som en slags blanding av shoegaze, post-punk og emo (da sikter jeg selvfølgelig til 90-talls emotional hardcore alá Fugazi og ikke "emo" alá My Chemical Romance). Det låter hardt, men aldri hardcore hardt. Vokalen er ambient, men den forsvinner ikke så mye at man ikke kan høre ordene som blir sunget. Gitaren er drivene, den er hard med mye overdrive, men den er også spaced out som shoegaze pleier å være.
Jeg oppdaget de nettopp, men jeg føler allerede nå at dette kan bli ett av årets høydepunkter for meg. Det er drømmende, mørkt, håpefullt, dystert, hardt, mykt. Det føles perfekt for en mørk høstkveld, og jeg anbefaler alle å sjekke det ut.
Og bare for å få det sagt: Jeg elsker bandnavnet, tittelen på skiva, omslaget, og det generelle imaget til bandet. Det er noe poetisk over det, og veldig dystert.
Edit: Fant selvfølgelig ut at de spilte i Norge forrige uke. Det er den verste følelsen i verden å oppdage et dritkult band rett etter at de har spilt i Norge.
Sjekk ut Guilty of Everything:
Bandcamp
https://wearenothing.bandcamp.com/album/guilty-of-everything
Spotify
http://open.spotify.com/album/2bBtD1q0hKNztuOLGcToL6
Wimp
http://wimp.no/album/25289923
- HERPESGUNNAR
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar