Litt spraking i fuzzeffekter, så masse bråk, og litt basslyd. Rasling i trommeskinn. Hva er det som venter meg? Et riff kommer frem. Er det gitar? Er det bass? Hadde jeg ikke jukset og spurt, hadde jeg faen ikke visst. Det er så jævlig mye fuzz og effekter på bassen at det like gjerne kunne vært en gitar. Trommene kommer inn i bildet, og det låter som noe dritmørkt emo fra 90-tallet. Trommene stopper, og vokalen kommer ropende inn: "Langt der inne i mørket ligger søvnen!", og med ett kommer bassen og trommene inn for fullt. Det er som å bli truffet av mørket i lysets hastighet. Det er imponerende hvor stort og mektig det låter med bare bass, trommer og vokal. Låta er en nydelig fremstilling av desperasjonen man føler når man ikke får sove. Man vet hvordan, men likevel er det så hinsides umulig. Jeg blir helt utslått av hvor sjukt "on point" det fremstilles. Teksten avsluttes midt i låta hvor det brøles "JEG FÅKKE SOVE!", hvor det går over i en helvetes instrumentaldel. Man kan virkelig kjenne frustrasjonen i låta, og jeg elsker det.
Hør albumet i sin helhet:
(Ligger også på Spotify/Tidal, etc.)
Dette var låta Sove fra bandet Regn sin debutskive. Regn består av Magnus Nymo (Årabrot, FORK, Mossebyband, mm.) på bass og vokal, og Hans Uhre (Mio, Uhre) på trommer. Albumet Mareritt som ble sluppet for kun noen uker siden ligger allerede an til å bli et av årets desidert største høydepunkter for meg, og jeg vil si at dette ikke har vært et dårlig musikkår. Både bandet og skiva føles ut som har kommet litt ut fra ingensteds, men disse har holdt det gående en stund. I sommer hadde de Europaturné, og spilte blant annet i Finland, Russland og Tyskland. Bandet hører til Østfoldlabelen og kulturkollektivet Tonehjulet Kräftpest. Albumet har fått veldig liten oppmerksomhet så langt, men håper det er noe som går seg til. Denne fortjener definitivt hedersplass på hylla. Særlig også fordi selve LP-en er så jævla vakker. De har silketrykket coveret, og det ser ut som et kunstverk i seg selv. Jeg anbefaler å stikke innom Tiger i Oslo eller Bandcampen deres for å kjøpe!
Se video av silketrykkprosessen her:
Albumet kan sies å være en slags konseptskive rundt angst. Alle låtene har en eller annen tilnærming eller tematikk som er inne på angst, og det er gjort på en jævla bra måte. For hver låt føler man at det er noe man ikke har hørt før, samtidig som det er så utrolig velkjent. Som i låta Natta som på mange måter ikke er ulik Sove, men den kan nesten fungere som en etterfølger. "Sovn inn og dra din vei, glemt for natta" roper Magnus inn i veggen av støyrock. Å synge på norsk kan fort bli dritkleint, men Magnus Nymo har faen meg brukt mye tid i ordsmia og kommer opp med så skammelig beskrivende tekster om følelser som ofte kan være vanskelige å beskrive. Angsten har blitt manifestert i et album.
Foruten Sove tror jeg min yndlingslåt er Ulvene. "For der kommer, der kommer ulvene / Det er ikke for å la oss være i fred / Jeg hater dem, jeg hater dem hvor enn de går / For de vil ikke gjøre noe bedre". Jeg synes det er så kolossalt bra og catchy refreng. Angsten i ulveform. Det jeg liker spesielt godt er at "ulvene" blir uttalt med tykk Østfold-L. Og det er fortsatt vakkert. Det kan nesten snakke for seg selv.
Albumet avsluttes med tittelsporet Mareritt. Det starter mye roligere enn de andre låtene. Sniker seg innpå med sitt mørke og repeterende bassriff, og trommene som spiller lekent over. Låta kan nesten være som ballade å regne, og er også albumets lengste låt på godt over 10 minutter. Gradvis bygger låta seg opp til å bli en vegg av støy slik som de foregående låtene. Dette er den mest stemningsfylte og massive låta av de alle. Det er kvinnelig gjestevokal som komplimenterer hovedvokalen veldig bra, samt et helvetes bråk fra Simen Følstad som får lov til å støye med effekter i bakgrunnen. Man tenkte kanskje at denne låta skulle runde av rolig, men man er faen ikke spart for bråket her heller. "Jeg tror jeg har et mareritt".
Jeg har lenge gruet meg for å begynne på denne anmeldelsen. Jeg har så mye å si, men vet ikke hvordan jeg skal få det frem. Hvordan kan man skrive om en så jævlig bra skive? Jeg vil bare anbefale alle om å høre den. Mange ganger. Gå vinteren i forkjøpet og start melankolien nå. Skaff deg dette albumet, og hør marerittet utfolde seg.
- HERPESGUNNAR
