Anmeldelse: Göttemia - Trigger Happy Fat Family

HERPESGUNNAR, også kjent som Göttemianytt er tilbake. Og det er jammen meg Göttemia også. Les om den splitter nye skiva her i Østfoldavisa som har noe å melde.

Göttemia var på mange måter døden nær. Jeg begynte å svette litt da jeg så hvor dysfunksjonelt bandet hadde blitt. Ved flere anledninger så jeg de spille som trio, uten vokalist Christer Jensen. Det gikk rett mot stupet, og jeg fryktet av tidenes tøffeste band skulle nå en snar død, uten å ha gitt ut en eneste egen utgivelse. For de har en del utgivelser under beltet, men det har alltid vært som en del av split 7"-ere og samleskiver.

Bandet klarte på mirakuløst vis å komme seg alle mann til Tyskland hvor de spilte inn en hel skive. Men ikke noe av det kan du høre på denne EPen som de har gitt ut. De klarte nemlig å spille inn debutalbumet, men miksen låt helt jævlig. Fyren de hadde spilt inn var en heroinist med dårlige nerver, noe som førte til at han bare stakk før albumet egentlig var ferdig. På mirakuløst vis klarte de å få han til å sende en harddisk i en helt vanlig konvolutt, og den klarte attpåtil å overleve turen. Låtene ble mikset og mastret, og undertegnede kan skrive under på at det ble jævlig fett. Så alt lå til rette for at debutalbumet skulle se dagens lys. Vokalist Christer Jensen kunngjorde at han hadde sluttet i bandet under Kvegpels sitt liveshow i fjor, men han kunne love at debutalbumet kom, og at han kom til å synge på releasekonsertene som etter planen var tidlig i år. Men slik gikk det ikke. Albumet ligger fortsatt på is, selv om det er helt ferdig og det så på nytt mørkt ut for Göttemia. Heldigvis var ikke de tre andre klare for å legge inn årene. I juletiden hadde de klart å skrive ferdig materiale nok til en EP på 17 minutter. Så godt som et helt album å regne i Göttemiatid. Med seg fikk de Ricky Norum på vokal og synth. Göttemia var i live igjen, og mer i live enn de har vært de siste åra. Også er det noe erketypisk Göttemia å klare å gi ut en EP med ny vokalist før de klarer å gi ut debutalbumet.

Les intervjuet med den nye Göttemia-frontmannen her

Til å bare skulle være en anmeldelse ble det litt mye bakgrunnshistorie. Men jeg føler at den trengs, for jeg føler at mange av låtene nytes best om man vet historien. Låtene er preget av den. Ofte føler jeg det er rett å undervurdere og avskrive Göttemia som et rølpete punkband. Jeg sier ikke at de ikke er et rølpete punkband, for det er de. Men de har også noe mer å melde hvis man tar seg bryet til å lytte litt. Tidligere har det kanskje ikke vært like gjennomført som dette, men denne utgivelsen er verdt å lytte litt ekstra til. Det første man merker når man setter på denne skiva er at den er annerledes. Dette er ikke A4-Göttemia. Det er fortsatt Göttemia, men denne EPen er preget av å være skrevet i en mørk periode. Forutenom kanskje avslutningslåta er dette mørkt som et helvete. Jeg vil nesten gå så langt som å kalle dette et konseptalbum. Og konseptet er keisere, monarki, makt, også videre. Da jeg konfronterte Laurits med dette nevnte han bare at han hadde lest mye om Caligula, kanskje bedre kjent som Keiser Julius Cæsar Augustus.



EPen åpner med kjapt og rett i trynet ditt. Det er hardt, og det er Laurits som har tatt grep om vokalene. Det låter langt tøffere enn det har gjort før. De tre første låtene er en triologi som går sømløst over i hverandre. Første låt heter WWJD og jeg går utifra at det står for What Would Jesus Do. Vi starter altså der. Romerriket er rett fra starten. Så glir låta over i Scumbag. En tjuesyvsekunder langt epos med roping om at noen er en scumbag. Man kan jo ikke la være å tenke at låta er rettet mot eksvokalist Christer. Så glir låta like fort over i Caligula. Låta som Laurits forøvrig skrev til soloprosjektet sitt. Da var den ganske mye roligere, men nå har den tatt på seg Göttemiadrakta. Som en gammel prostituert. Også over i neste låt før du rekker å fordøye hva som har truffet deg. Bassen og trommene driver låtene fremover som en konkurransehest foret på en dopcoctail uten like.

Så kommer fjerdelåta Sourpuss. Først her skinner synthen gjennom miksen. Hvis man først vet hva man leter etter. Det låter litt som en gammel Nintendo eller en eller annen dårlig arkadehall. Det passer perfekt inn. Denne låta er enda mer sinna, og det skulle man faen ikke tro var mulig. Det er vanskelig å få riktig taket på tekstene, og uten et medfølgende teksthefte er det enda verre. Jeg tror låta handler om å være drittlei, og alle konfliktene bandet har hatt med eksvokalisten. Når jeg søker opp sourpuss står det "someone that takes the joke wrong, that get upset easily, and who is antisocial". Det høres kjent ut.

Så kommer Priority. Det blir litt roligere, men det er fortsatt mørkt som faen. "Get away! Get away! Get away sunny day, give me darkness so I can see all the darkness that are lurking in my brain". Jeg tenker på dager hvor man bare er så jævlig deppa og uttafor, samtidig som sola skinner bare for å håne deg. Alle andre har det bra og nyter sola, men du kan ikke. Det er en jævlig følelse. Låta er mye roligere enn de fire foregående, og avsluttes med synth som fader ut.

Deretter over i Rise. Tilbake til å være forbanna. Imperiet er på vei tilbake. Vekk med driten, eneveldet er tilbake. Det er Caligula, det er keiseren og det er hele jævla romerriket som går til kamp. Og hele jævla Europa er målet. Men imperiets glansdager er over. Det har falt til grus, det har brutt sammen. Hvor går veien videre? Klarer man å samle riket?

Glidende rett over til I Am The King. "Fuck you!", det er jeg som er kongen her. Det er jeg som tar over imperiet. Du har ledet det rett ned i helvete. Til mørket. Brød og sirkus er over, nå over til noe med substans. Låta er pompøs som faen. Den tar for seg konger og dronninger. Det er herlig og konseptfullt. Låta avsluttes med et "fiddelididdeli"-helvete på bassen.

For så å gå rett over til Thumbs Up. Jeg ser for meg keiser Laurits viser tommelen opp. Ikke slik vi kjenner den, men for å signalisere at gladiatoren ikke er livet verdig. La gladiatoren dø. Han har kjempet med løvene, og det var underholdende så lenge det varte, men nå er det nok. "We wish you all the best".

Så over til den hardeste og jævligste av alle låtene. Betrayer. Jeg kjenner på hatet. På det totale mørket. Det gjør vondt å se noe man har drevet med i 10 år gå til helvete. Sviker. Det er ikke annet å si. Det er landssvik. "I hope you die together... Betrayer... You simple asshole". Det går hardt for seg, og det legges ikke mye skjul på hvem låta handler om. Her skal alle broene brennes. All hatet skal ut. Før det går over i en roligere del. Sinnet har blåst ut, det blir roligere. Men det er fortsatt ikke noen tvil om hatet man føler. Det er totalt jævla svik. Og man svikter ikke imperiet som er Göttemia.

Til slutt kommer oasen i denne mørke jævla EPen. Det er en anstrengelse å høre på. Nervene er i høyspenn. Jeg blir forbanna og nedfor. Det har vært en heisatur i det mørket som bandet har følt. Men nå har man blåst alt ut, og nå er det på bedringens vei. Nå kommer Dig In. Nå kommer faen meg festen. Etegildet. Spis alt du orker. Drikk. Pul. Festen starter nå. Vi har dratt oss gjennom helvete. a oss feste. Dette er en up-beat blusete låt. Det låter som noe man har hørt en million ganger før. Men den maniske vokalen til Laurits drar det sammen til noe unikt. Og på slutten av denne solformørkelsen kommer dette som et mesterverk. Som partylåta over alle partylåter. Det får meg til å se veldig lyst på framtiden til Göttemia. De har noe på gang. Jeg liker det. Det blir faktisk jævlig bra.

Hele albumet er for meg den mørke historien som Göttemia har vært igjennom. Dramaet. På randen av oppløselse. Kranglene. Usikkerheten. Alt er fortalt gjennom et alternativt romerrike som finner sted i Halden. Hvor Christer er landssvikeren, og Laurits er den mektige keiseren som står igjen med et Rommerrike på randen av kollaps. Det er Göttemia i en helt ny drakt. Mer voksent, samtidig som de har det rølpete glimtet i øyet. Jeg er spent på hva som kommer videre

Men med det sagt gleder jeg meg noe jævlig til det som skulle bli debutalbumet også. Det er Göttemia som man kanskje kjenner de. Så jeg håper det kommer rett rundt hjørnet.

Til slutt vil jeg anbefale å kjøpe dette mesterverket. Noe som gjør hele opplevelsen bedre er bookleten. For det følger nemlig med et Trigger Happy Fat Family fotoalbum. Og det er noen av de morsomste bildene jeg har sett. Anbefales på det absolutt sterkeste. Hør albumet og kjøp det her:

https://kraftpest.bandcamp.com/album/trigger-happy-fat-family

(det er også å finne på Spotify, Wimp, iTunes, etc.)

- HERPESGUNNAR

Intervju: Ricky Norum - Den nye vokalisten i Göttemia

Göttemia er tilbake med en splitter ny EP. De har sparket tidligere frontmann Christer Jensen, og jeg har tatt en prat med den nye vokalisten Ricky Norum for å prøve å bli noe klokere på denne situasjonen. Her er intervjuet med Ricky Danger, den mørke og mystiske mannen.

Selvfølgelig er jeg såpass glad i det nære og kjære. Kanskje skulle jeg like godt startet opp en Østfoldavis som faktisk har noe å melde. I alle fall, i denne utgaven av Göttemia-nytt har jeg tatt en prat med Ricky Norum, den nye vokalisten og frontmannen i Göttemia. Kanskje har du ikke fått med deg at det er en ny vokalist? Eller en ny EP? Eller kanskje har du ikke en gang hørt om Göttemia? Fy skam deg.

I utgangspunktet visste jeg lite om Ricky. Jeg visste at han het Ricky Julian Monkeboe Norum, jeg visste at han var blitt den nye vokalisten i Göttemia, og vi har mange felles venner. Dette var sånn ca det jeg visste om Ricky. Så dette intervjuet er kanskje like mye for min del, om ikke mer.

Jeg kjenner deg ikke så godt Ricky, kan du fortelle om deg selv? Hvem er du?

Jeg heter Ricky og er 24 år… Det beste jeg vet er sånne fredagskvelder som vi ikke har når jeg spiller konserter. Taco, brus, film. Det er hva jeg liker jævla godt. Det er egentlig det jeg synes er best. Jeg begynte ikke å drikke før jeg var sånn tjue år eller noe sånt, fordi jeg ville bare sitte inne og slappe av og se på TV. Det er hva jeg synes er mest gøy. Men så fant jeg ut at jeg blei så deppa av å bare gjøre det, så jeg fant ut at jeg måtte begynne å gjøre noe…. I morgen blir det deilig da! Da er det ingen konserter.

Hva er det du driver med sånn ellers? Du dreiv jo å tulleringte meg fra et callsenter tidligere på dagen!

Haha, det er hvis jeg er på jobb og ikke har noe å gjøre! Da tulleringer jeg folk. Jeg prøver å ringe Duplex Records hele tiden, men de tar aldri telefonen! Tror ikke dem har lyst på HMS-kurs

Ja, så du jobber som telefonselger?

Ja, det er dritkjedelig. Sier det samme hver gang. Sier det samme hver gang. Sier det samme hver gang. Sier det samme hver gang. Hahah!

Hva er ambisjonene dine? Hva vil du bli når du er ferdig med å være telefonselger? Hva vil du bli når du blir stor?

Njaaeeeeeiii….

Rockestjerne?

Minst mulig arbeid, mest mulig sofa. Hehe. Nei, altså grafisk designer er hva jeg har lyst til å bli. Jeg var så jævlig dum at jeg gikk filmvitenskap, for jeg trodde det var en jobb det gikk an å sitte i sofaen og se på film. Men det gikk helt på trynet.

Du har rykte på deg for å være verdens største Göttemia-fan, og har vært en fyr som hang rundt i miljøet. Jeg lurte på når var første gang du så Göttemia?

Det husker jeg faktisk veldig godt. Det var en konsert på Rockehuset i Halden, og det var første gang jeg var der. Jeg vetta faen hvor gammel jeg var, kanskje 12 år? Det var masse band der, og jeg synes det var jævlig kult å være på rockekonsert. Også var jeg der bare med streite venner som kjeda seg og ville sitte i gangen. Jeg var skikkelig gira og prøvde å dra de med. "Fy faen, det er et jævlig tøft band på scena nå! Han vokalisten har teipa seg fast!". Det var jo Christer som hadde surra seg fast i en masse teip. Jeg blei hooked! Det var så drittøft å se på!

... Jeg har jo sett de jævlig mange ganger… Jævlig mye! Det er kanskje rett under halvparten av alle gangene de har spilt? Hvor mange ganger er det da? Er 100 mye å si? Vi sier hundre vi! Det høres jo mye ut, men jeg tror det er mye mulig.

Følte du at det gjorde det skummelt å gå inn i rollen som ny vokalist, eller var det mer komfortabelt å ha sett de så mange ganger før? Det at du kan bandet ut og inn?

Du veit når du er 12 år gammel så ser man opp til KISS og drømmer at man er Gene Simmons og sånn vet du! Så for min del har jeg vært Christer inne i hodet mitt i 10år. Dette er min drøm som kommer i oppfyllelse. Må jo nesten klype meg i armen eller dobbeltsjekke at jeg ikke har kreft og at Make A Wish Fundation ikke har gjort en greie bak ryggen min.

Men seriøst, det er jo jævlig store sko å fylle. Jeg faller jo litt mellom to stoler, for jeg liker jo egentlig best å stå og se på Göttemia, ikke være på scena. Så det er jo litt vanskelig. Også kan jeg jo ikke å synge heller. Jeg klarer å gaule, men ikke synge.

Hva har du drevet med før da? Jeg hørte rykter om at du hadde noen band før?

Jaja! Da jeg var 16 hadde jeg ROAR. Navnet var fordi alle i bandet het Richard, Olav, Are og Ricky, og da ble det ROAR. Bandet jeg er mest stolt av er Mechanical Toy Monkey som var meg og kameraten min med lekesynther. Og sjukt nok som det er, klarte vi å spille konserter rundt omkring også! Vi var ikke i Oslo, men var i Ås eller noe sånt. Vi hadde egentlig bare to låter, men vi jamma det ut i en halvtime. Ingen av oss kan noen ting liksom! Vi hadde seriekobla en Furby og slo på den, og det var det! Jeg savner det, og vi har jo snakket om en reunion. Men han bor i Malta, så det blir litt vanskelig.

Hør Mechanical Toy Monkey her:

Hva fikk deg til å begynne med synth, av alle instrumenter?

Først begynte jeg med gitar og klarte ikke det. Så bass, klarte ikke det. Også synging, men klarte ikke det. Piano, det må jo gå an! Men det var faktisk den lekesynthen til kameraten min som fikk meg til å starte. Han kjøpte seg den, også satt vi en kveld, og jeg tenkte "faen, det her er ikke så vanskelig da!". Så lærte vi oss Tetris-låta og sånn. Jeg begynte på kulturskolen da jeg var 18år. Fikk stjerner i boka og sånn hver gang jeg klarte hjemmeleksa mi. Det er ikke kødd engang!

Fikk du ordentlig stjerner i boka?

Ja! Gullstjerner, sånne klistremerker. Til slutt blei det egentlig bare klistremerkene jeg brydde meg om. 

Hvordan var prosessen å bli med i Göttemia? Hvordan gikk de fram for å få deg med?

Det var vel først Laurits som sa at Christer ikke kunne være med på en konsert, også lurte han på om ikke jeg ville være med å synge på et par låter. Så sa jeg at det gikk helt greit. Også spurte han en gang til. Også spurte han om jeg hadde lyst til å være med. Men jeg har en liten mistanke! Fordi først hadde jeg masa meg til å være med i soloprosjektet til Laurits, men jeg tror Laurits synes jeg er for dårlig til å være med der. Så tror jeg han synes litt synd på meg, for jeg blei så jævla gira. Så kanskje det er derfor jeg fikk bli med i Göttemia? Det kan hende.

Konspirasjonsteorier altså?

Ja, jeg har et par av de altså!

Det er bra med noen sånne. Det skaper bra banddrama. Min jobb her er jo å skape band-intriger med dette intervjuet!

Ja faen, så du kan ta over ja! Det var jo akkurat det jeg drev på med mellom Christer og Laurits det! Men vi må få ut Laurits nå! Det er han som er svulsten i bandet, haha!

Hvordan er det egentlig å komme inn som ny i bandet? Føler du deg godt mottatt?

Njæææ, jeg er kanskje femte hjul på vogna akkurat nå. Men det er jo ikke akkurat så jævlig krevende band å være med i føler jeg. Det er liksom ikke sånn det er på fotballtrening med en trener som roper "NÅ MÅ VI YTE MER!". Det er ikke så mye sånn. Litt "njaa, det går greit…." Kanskje treneren Laurits skulle vært litt strengere? Det er ikke det at han ikke viser disiplin, han er jo jævlig flink til å hjelpe til og sånn, og han er jo flink. Men jeg vet ikke… Jeg føler meg godt mottatt jeg!

Hvordan føler du det går nå? Mange mente jo på at det aldri ville gå å bytte ut Christer på vokal. Føler du at du har blitt den nye frontmannen, eller har Laurits tatt over den rollen?

Det er vel egentlig Ola som er frontmann nå. Vi har jo plassert han foran i midten nå. Men nei, det er vel en slags god dynamikk tror jeg…

Jeg har jo sett det ved tidligere anledning at dere stort sett står på rekke og rad, så det er ingen utprega frontmann lenger.

Nei, det er ikke det så mye mer. Jeg synes det er så jævlig kult når Laurits synger også. Jeg er jævlig glad for at det er litt sånn 50/50. Men jeg må jo stå og ta litt oppmerksomhet… Christer har jo coina så mange triks! Sånn som å løpe ut i publikum og surre de inn med mikrofonledninga. Det kan jo ikke jeg gjøre, så jeg må prøve å finne på mine egne ting og sånn!

Har du bevisst gått inn for å gå en helt annen retning enn Christer?

Ja, jeg kan ikke ta av meg skjorta for Christer var jo alltid i bar overkropp. Så jeg holder meg til singletter og sånn. Men ja, det er jo jævlig tett å være helt lik da. Blir som når KISS bytter ut Peter Criss, så kommer det en ny Catman liksom. Det er jo faen meg Peter Criss som er katten. Men nå er jo ikke Göttemia bare show da, det er musikk. For det fikk jeg høre at nå er det blitt større fokus på musikken. At med et nedtona sceneshow hørte man faktisk på musikken. Heheh, det er jo kanskje litt sant.

Hva sier folk da? Du sa jo at folk hadde nevnt dette med større fokus på musikken, men hva synes folk? Er de positive, eller møter du hard motgang?

Nei, jeg har ikke møtt noen motgang. Alle er jo positive, men er ikke det noe alle bare er da? "Åhhh, det var en fin tegning Kristoffer, er det en hund? Åja er det en båt ja, så fiiin!". Kanskje det er den høfligheten jeg får?

Folk ville vel ikke sagt det til trynet ditt, men tror du ikke du hadde merka det om folk var misfornøyd?

Joda, jeg ville vel kanskje det. Men hva synes jeg da? Jeg sitter jo på to stoler her, både som fan og nå som frontmann. Jeg vet ikke helt jeg altså. Det er greit synes jeg. Det er ikke Hank Von Helvete, men det funker. Sånn føler jeg kanskje at det er.

Ja, det er jo sant. Nå synes jeg det har vært en del band som er Göttemia-sfæren som har bytta vokalist. Man har jo Turboneger som har byttet fra Hank Von Helvete til Tony Sylvester, også har man jo The Good The Bad & The Zugly som har byttet vokalist til han fra Silver. Også kom jeg ikke på noen flere akkurat nå, men det var jo han i Against Me! Som byttet kjønn da. Det er jo nesten det samme. Er det i vinden å hive ut vokalisten?

Ja, virker kanskje som det har blitt litt populært, at vokalisten ikke er like hellig lenger. Men det er jo litt sånn frontmannsyndrom vet du. Du merker det sikkert selv også? Det sniker seg på. Litt sånn stormannsgalskap. Alle i bandet drikker kaffe, og jeg drikker te. Også masa de på meg om TONO-rettigheter og sånn. Men planen nå er jo å gjøre som The Stooges. Ved neste utgivelse blir det Ricky & Göttemia.

Apropos, hvordan ser du framtiden til Göttemia nå? Dere har jo nettopp gitt ut en EP, også har dere jo for så vidt et album med tidligere vokalist Christer som er på trappene. Forresten, er skiva skrinlagt?

Faen, jeg vil jo ha den skiva! Den er jo dritkul. Jeg tror bare de er litt treige på å få gjort ferdig coveret og sånn, men det er på vei. Jeg vil ha den fysisk altså, den er så jævlig tøff! Men det er jo jævlig typisk Göttemia da. Brått går det tre år også kommer en ny skive, også er det egentlig den gamle skiva med den gamle vokalisten.

Men framtidsplaner… Jeg har veldig lyst til å få laget en ordentlig musikkvideo. Det finnes jo en del videoer, men jeg har lyst til å få til en SKIKKELIG musikkvideo. Få tak i en Cadillac, noen liter griseblod, en campingvogn og noe dynamitt. DA skal vi faen meg få musikkvideo! Men det er min ambisjon i alle fall.

Ikke bare er du ny i bandet, men det har blitt ny dynamikk i bandet med blant annet synth som et nytt innslag. Hva føler du selv, både som fan og medlem?

Jeg har alltid vært fan av synth, og jeg føler at synth passer inn overalt. Men akkurat her var det å balansere på en fin linje ass. Du vil jo ikke høre tydelig at det er en synth, men at det er noe. Så det har jo vært eksperimentering med forskjellige effektpedaler og sånn. Jeg syns det funker ganske bra, det er bare å sørge for at det ikke stikker seg så jævlig langt fram i miksen. Det er mer sånn at man vet det er en synth der hvis man vet hva man skal høre etter. Også er det jævlig greit å ha noe å drive på med når jeg ikke synger også. Er så jævlig teit å bare stå der.

De nye låtene, hvor involvert har du vært i låtskriveprosessen der?

Ikke en dritt! Skiva var ferdig, og vi gikk i studio tre uker etter at jeg ble med i Göttemia. Så jeg var helt "Åååja, vi skal gjøre det med en gang ja!". Jeg var med å skrive tekster på en låt tror jeg? 

Jeg har hørt enda en ny låt jeg, som er nyere enn denne EPen. Den ble spilt inn sammen med de coverlåtene av Lucky Malice?

Jaaa, men den ble jo selvfølgelig spilt inn mens jeg ikke var der. Så jeg har ikke hørt den så mye sjøl. Jeg tror de andre skriver låter mens jeg bare sitter på sofaen eller noe sånn. Jeg er litt usikker, så jeg bare kommer og spør hvilke toner det går i. Også blir jeg fortalt det, også spør jeg en gang til. Den fjerde gangen jeg spør, begynner jeg å skrive det ned sånn at jeg kan være med å spille. Sånn er det når man ikke følger med nok på kulturskolen! Fikk ikke nok stjerner i boka tydeligvis! Eller tror kanskje jeg blei lurt av de stjernene, trodde jeg var bedre enn jeg egentlig er.

Nå skal dere jo på turné, men du har vel ikke vært med på Europaturné før? Hva er forventningene?

Jeg har jo fått meg kjæreste, så som nyforelska gruer jeg meg noe jævlig! Hun er ikke her i dag, og jeg har ikke klart å spise i dag for jeg savner henne. Gruer meg som faen! Det er bare sommerfugler om dagen. Jeg er jo litt nervøs for at jeg skal skape dårlig stemning fordi jeg har så hjemlengsel. Det er så jævlig typisk at når man har det helt perfekt så er det ett eller annet som fucker opp. Sånn er det hele livet. Alt jeg tar i får jeg aldri nyte, fordi det kommer noe i veien! Men det blir sikkert artig å møte en masse Blitz-typer, sove dårlig i bilen, være jævlig fyllesjuk, spille GameBoy i bilen. Men det blir sikkert jævlig gøy å se andre band også. Se hva polske Göttemia og polske FORK er. Blir sikkert gøy!

Dere har jo fått ut EPen nå og dere skal på den årlige turen til Tyskland og Øst-Europa. Hva skjer etter det?

Jeg har lyst til å få til noen festivaler i sommer. For da får jeg gratis inngang vet du! Det der er jo litt av frontmannsyndromet vet du, har jo faen aldri spenn. Så det hadde vært kult å få spilt på en masse festivaler i sommer. I bunn og grunn bare spille jævlig mye så jeg kan sitte på sofaen med god samvittighet dagen etter.

Hva er ditt favorittminne med Göttemia? Det kan også være opp til nå som du er med i Göttemia

Jeg husker de hadde en sånn gammel van som de kjørte rundt i. Jeg var sånn 16 år, og vi hadde spilt sammen med de med ROAR. Også kjørte de, også ser vi bare det ene hjulet triller forbi på bilen. Det var jævlig moro! Hjulet hadde bare falt av i en rundkjøring og trilla forbi

NEI NEI NEI! Nå kom jeg på beste minne! Da de spilte i Røros!! Med Hellraizer Bob, tidenes fyr! Jeg var bare med opp for å bli med på tur. Det var oppå hytta til Bob, og det var masse hjemmebrent, tjall og alt mulig rart. Jeg spør om noen har noe å by på, også snur alle seg og gir meg hva enn jeg vil ha. Også var det konsert i stua, noe som var helt perfekt for meg, for jeg kunne bare sitte i sofaen og se på konsert. Det er jo drømmen! Finnes ikke bedre! Og bandet til Hellraizer Bob husker jeg også var jævlig bra, for de starta konserten med å covre GG Allin. Det var tider.

Jeg liker sånn avslutsningsvis å spørre om musikktips. Har du noen tips til ting som bør sjekkes ut?

Det jeg hører mest på om dagen er Townes Van Sandt som jeg anbefaler på det sterkeste. Countryartisten.

Jeg vet ikke om jeg skal gi en shout-out til noe venneband eller noe jeg? Nei, jeg driter i det… Nei, faen ta å sjekk ut svenske Affordable Hybrid. De som er på Super Best Friends utgivelsen som Göttemia også er på. Det er jævlig fett.

Hva hører du mest på av musikk?

Jeg hører på alt! Det går fra punk til psytrance. Jeg var faktisk en uke på psytrancefestival i fjor. Dansa en uke i strekk! Helt baluba! Helt sjukt! Masse psykadeliske damer overalt med strobelys og greier. Hvis du tror punk og black metal er galskap? Fy faen, da bør man sjekke ut psytrance! Titusen mennesker som tramper i takt, med en jævla helekopterbass. Jeg er faen meg ikke den samma personen etter det der

Synes du jeg er pen?

Ja! Som faen ass!

Da er jeg ferdig, med mindre du har noe på hjertet?

Nei, faen jeg har ingenting på hjertet. Nå skal jeg ringe dama mi!

- HERPESGUNNAR vs. Ricky Danger

Konsert: Kvegpels med Göttemia, Kill City Bandits og Soundmaster 40

Kvegpels; radioprogrammet med Frode Hanssen, Alexander og Kristopher Schau fikk beskjed av Radio Nova å avholde en livekveld på John Dee, og jaggu gjorde de det.

Så kul som jeg er dukket jeg opp ti minutter før døra åpna i min store jakke med reflekser (refleks er kult, okey?). Jeg ble litt bekymret over at det ikke var en kjeft der da jeg ankom, men så fant jeg jo ut at ikke alle gidder å dukke opp før døra åpner heller. Etter noen minutter kom det noen folk, og blakk som jeg er fikk jeg sneket meg inn på gjestelista. Desto nærmere ni klokka ble, desto flere folk kom, men det var fortsatt langt fra fullt hus enda.

Showet starter rett over ni, og Kristopher er på plass i sofaen med Soundmaster 40. Det ble bare Kristopher som kjørte hele showet, da Alexander var bortreist og Frode ikke var tilstede i salen før senere. Publikum stod plassert godt bak i salen, så det var mye tomrom foran scena. Det var spennende å høre på både Soundmaster 40 og Kill City Bandits. Det føltes veldig som å se på en Kvegpelssending (jeg vet ikke helt hva annet jeg hadde forventet?)

Soundmaster 40

Soundmaster 40 (bilde tatt av Albert fra Radio Nova)

Soundmaster 40 ble på mange måter kjent gjennom Kvegpels. Bandet holdt på i Elverum på slutten av 90-tallet. Av en eller annen grunn hadde Kristopher fått tak i en CD de ga ut i veldig få eksemplarer, og det har blitt spilt regelmessig på Kvegpels siden. Bandet er en ukjent perle. Det låter som det perfekte 90-tall, og man får automatisk Dinosaur Jr.-vibber. I fjor en gang begynte Kvegpels å etterlyse bandet og høre hva som hadde skjedd med de. Alle holdt på med egne prosjekter, men etterlysninga fikk de tydeligvis til å begynne og spille sammen igjen. Uten å være helt sikker tror jeg dette ble deres reunion konsert.

Bandet er en trio som ikke gjør så mye ut av seg. I starten låt det litt ubalansert og sykt høyt. Sistnevnte kan være på grunn av kontrasten fra intervjuet tidligere. Lyden kom seg veldig etterhvert, og de spilte jævlig bra. Det låt tight og gjennomført. Et lite problem derimot er at jeg ikke har fått hørt på de annet enn når de har blitt spilt på Kvegpels. De finnes ingen steder på internett, og jeg har forgjeves prøvd å fått tak i CDen de ga ut, men det har vist seg vanskelig. Derfor var det for meg veldig mange ukjente låter. Fett var det riktignok uansett. Mot slutten føler jeg bandet virkelig har blitt "varme i trøya", og det er synlig hvor mye de koser seg. De to siste låtene var kanskje også de mest fengende. Siste låt ble hiten You Rock, om man kan kalle det det. Det låt bra som faen, men jeg ble litt skuffa over at de ikke sang falsetten i refrenget. Litt synd at de ikke fikk holde på lenger, for mot slutten var de absolutt på sitt beste.

Hør låta You Rock her:


Edit: Tror du faen ikke Soundmaster 40 har lagt ut skiva si på Bandcamp! Endelig!
https://soundmaster40.bandcamp.com/releases

Intervju med Göttemia

Bildet er stjålet fra Kari Stabekk

Göttemia er på sitt absolutt beste når de intervjues. Det kan liksom ikke bli kleinere, og det er perfekt (sjekk gjerne ut intervjuet jeg hadde med Laurits Mosseby). Kristopher spør om innspillingsprosessen til det nye Göttemia-albumet. Alle svar må liksom dras og tvinges ut av dem, for de er ikke fan av å utdype svarene sine akkurat. De forteller om hvordan de spilte inn i Tyskland, og at studiofyren var en klin sprø heroinist som hadde dårlige nerver og klikka hele tiden. Det endte med at studioteknikeren forsvant, også stakk de bare. Låtene klarte de å få tilsendt på en harddisk sendt i en helt vanlig konvolutt. Så på mange måter er det et mirakel at albumet eksisterer. Simen Følstad har sittet bak spakene på den nye miksen, og tro meg det låter betydelig bedre. Det kommer også fram at vokalist Christer Jensen har planer om å ta seg en pause på ubestemt tid etter releasen av skiva. Hva som skjer med Göttemia da er uvisst, men det virker som de tre andre tenker å fortsette uansett. Dette skaper litt dårlig stemning i salen, for alle elsker Göttemia og vil at de skal fortsette.

Kill City Bandits

Kill City Bandits (bilde tatt av Albert fra Radio Nova)

Jeg må bare begynne med å si at dette ikke er min kopp med te. Og det visste jeg også på forhånd. Men med det sagt, de drar med seg publikum og de spiller utrolig bra. Det låter veldig gjennomført og tight. Dette er et band som vet hva de driver med. Det er først nå publikum står helt foran, og publikum er med å klappe i takt og lignende. Bandet kjører på med alle triksa i rockeboka. Jeg stiller meg litt skeptisk til en låt hvor de synger "There is a hole in every little girl" eller noe i den gata. Jeg får litt sånn pedovibber, og tenker automatisk på min egen låt "Little Girls". Forskjellen er vel kanskje at jeg går inn for å være kvalm og ekkel. Jeg fikk ikke helt den samme følelsen av dem. Jeg hadde helt sikkert kost meg mye mer om jeg hadde vært full, for dette er virkelig et partyband. De minnet meg veldig om Backstreet Girls. Når jeg først kan si hva jeg vil, og folk leser driten min vil jeg også si at jeg ikke er så fan av band som tar seg selv så jævlig høytidelig. Jasså, så du vil bli en rockestjerne sier du??

Hør låta Dorian Grey her:

Eller ikke, fordi de ikke har tillat embedding, så fuck dere da. Faen.
Gå inn manuelt her: https://soundcloud.com/killcity-bandits

Intervju med soppekspert Pål Karlsen

Kristopher og Pål (bilde tatt av Albert fra Radio Nova)

Dette ble kanskje for meg merkelig nok høydepunktet med hele kvelden. Det er noe spesielt med å se på noen snakke om noe de virkelig brenner for. Og Pål Karlsen kan virkelig sopp. Han er blant annet redaktør for bladet Sopp og Nyttevekster og har gitt ut boka Steinsoppen: Vill av natur. Jeg storkoset meg, og lærte masse om sopp. Og ikke bare kunne han en ting eller to om sopp, men han hadde kommet rett fra et foredrag om tang og tare, så han liret av seg kunnskap der også. Det var noe så jævlig malplassert og bra over hele greia. Rockerne stod og kjeda seg, og skjønte ikke en dritt, og det ble noe prat i salen. Vel, de kan holde kjeften sin, så kanskje klarer de idiotene å lære seg noe. Som sagt er det noe så fantastisk med å høre noen snakke om noe de brenner for. Det kan være hva som helst, og det gjør meg så glad. Kristopher sitter som et lite nysgjerrig barn og stiller spørsmål han er genuint nysgjerrig på. Pål Karlsen klarer selvfølgelig å svare på alle spørsmålene, og selv de dummeste spørsmål tar han på strak arm. 

Göttemia

Göttemia (bilde tatt av Albert fra Radio Nova)

Så til kveldens høydepunkt og headliner. Kongene fra Østfold. Hva kan man si? Det var høyt, bråkete, rølpete og perfekt. Jeg ble overrasket over for få låter som gikk over i hverandre, for vanligvis pleier setlista nesten å gå i ett, og før man vet hva som har skjedd er konserten ferdig. Nå var det nesten stopp mellom hver låt, og det var overraskende mye prek til Göttemia å være. Det vil si at for hvilket som helst annet band ville det fortsatt vært lite. De spilte for det meste "nye" låter, noe de har gjort det siste året eller så, og det låt fett som faen. Jeg mener dette er Norges beste band, både live og på skive. Det er mulig jeg prosjekterte mine tanker over på dem, men det virket litt som om de var litt lei av hverandre og all banddramaet. Uansett kom ikke dette i veien for opplevelsen. Vokalist Christer var både høyt og lavt, og nesten mer ute blant publikum enn på scena. Primalinnstinktet kicket inn for fullt, og det ble til og med en liten moshpit, noe jeg ikke hadde forventa på dette arrangementet. Mot slutten fikk jeg slengt mikrofonen til meg, og Christer ba meg synge siste rest av Mongoloid. Litt engstelig for om jeg i det hele tatt huska låta pløyde jeg meg gjennom siste refrenget av låta. Christer takket meg fra scena og sa "Takk til HERPESGUNNAR som tar over Kvegpels, og som nå også holder på å ta over Göttemia". Dette resulterte i at en del eldre og fulle menn ville ha kroppen min (neida... joda... neida...). Jeg måtte stikke før Göttemia ble ferdige, og slapp derfor også å sole meg i berømmelsen jeg har fått for å være innpåsliten.

Sjekk ut Göttemias nye musikkvideo Style:

Alt i alt en veldig tøff kveld.
Hvis noen kan fikse meg CDen til Soundmaster 40, eller hvis noen har bilder fra kvelden er jeg veldig takknemlig om jeg kan få det.

Mer?

Intervju med Laurits Mosseby fra Göttemia, mm.
http://www.herpesgunnar.net/2014/10/intervju-laurits-mosseby-gottemia-vaya.html

Soppekspert Pål Karlsen:
http://palkarlsen.com/sopp/

Lytt til episoder av Kvegpels:
http://radionova.no/programmer/kvegpels

Kvegpels nå også på Facebook!
https://www.facebook.com/kvegpels

Sjekk ut på Facebook:
https://www.facebook.com/gottemia

https://www.facebook.com/tonehjuletkraftpest

https://www.facebook.com/killcitybandits

- HERPESGUNNAR

Musikkvideo: Göttemia - Amrika (nsfw)

Jeg kom over en gammel, men godt skjult Göttemia-video! 

Jeg har vært i besittelse av videoen en stund, men på grunn av stygt innhold har den ikke vært mulig å legge ut noe sted. Helt til nå. Nå som jeg har egen nettside kan jeg gjøre hva faen jeg vil, og det jeg vil er å vise dere denne vakre Göttemia-videoen.

Tips: Ikke se videoen på jobb, skole, eller lignende. Eller hvis du har tenkt til å spise

Se Göttemia - Amrika her:

Sjekk ut:
Göttemia
Tonehjulet Kräftpest

- HERPESGUNNAR

Intervju: Laurits Mosseby (Göttemia, Vaya Con Satan, Garden, mm.)

Cableguy, ungdomsarbeider og bassist/vokalist i Göttemia. Jeg har intervjuet Laurits Mosseby, Eidsbergs store sønn. 


Laurits er av typen som ikke er så glad i å snakke om seg selv. Jeg tenkte det derfor kunne bli gøy å få han til å gjøre nettopp dette. For dere som kanskje ikke måtte vite hvem Laurits er: Bassist og vokalist i Norges beste band Göttemia. Han spiller også i en rekke andre prosjekter som blant annet Vaya Con Satan og Garden. Han er ungdomsarbeider på Rockehuset i Halden, montør for Euronics, med i ledelsen av plateselskapet Tonehjulet Kräftpest, og generelt en ildsjel innen musikkverdenen. I det siste har han begynt med et lite soloprosjekt som har gått ufortjent langt under radaren.



Laurits, fortell litt om deg selv for de som ikke kjenner deg. Hvem er du?
Cableguy, ungdomsarbeider og bassist/vokalist i Göttemia

Jobber du fortsatt for Euronics TV-mannen?

Ja, dette er en meget spennende jobb der jeg leverer ting til kremen av følkemøka... Mange sarte sjeler i de 1000 hjem begynner ofte å gråte da de oppdager at de er på feil AV inngang, der kommer mænnen inn.. Kjekk og snill! Listige Laurits, en hverdagshelt til besvær!

Hva er det morsomste/merkeligste du har opplevd som sprek TV-mann?

Jeg var hos en 1,5 meter høy mann en gang som hadde bart, bombejakke og måne. Verdens mest rotete kåk, og over sofaen hadde han en plakat av Hitler på den ene siden og Himler på den andre, i midten var det et lite søtt svastika. Kjøkkenet gikk ikke å bruke fordi det var fylt opp av tomme Pripps Blå ølbokser. Mannen er å se på HØK veikro hver dag fra 15.00-17.00 eller noe. Kjekk...

Hvilke prosjekter har du spilt i og hvilke spiller du i nå?

Har spilt i ganske mange band, men mest stolt er jeg av å ha spilt i Trøgstad storband. Det var et storband, altså jazza korps.. DRITFLINKT!

Jeg har spilt i Vaya Con Satan og Hans Majestet Kongens Garde (nå Garden). Nå har jeg nettopp startet ett nytt orkester med Linda Haug fra Lucky Malice, vi heter fortiden Bög. Også har jeg noe som heter Göttemia som har eksistert i alle år, i forskjellige utgaver, vi driver å prøver å få gitt ut skive. Det tar lang tid. Jeg har også spilt i Rævhøl og Autosmell, men det er mest på papiret...

Også er planen å stable opp et band på nyåret med Magnus Nymo fra FORK og Simen Følstad fra Aiming for Enrike, med låter jeg har sittet og fikla med i studio helt siden Vaya Con Satan og Garden dret seg.

Vent, glemte at jeg spiller i ett band som heter The Incredible Grease Lightning Orchestra!

Stopp en halv, har ett band til!!!

Speller med (F)ølstad og Nymo i et julebordband. Vi skal spille hits fra de siste 4 tiår hele jula! Det er forholdsvis grusomt. Tror det er en fin måte å gå lei julebord på!

Blir det soloprosjektet du viderefører som band? Ja, soloprosjekt-orkester! Og ja, apropos. Hva har skjedd med Garden og Vaya? Er det lagt helt dødt? 

Garden og Vaya er det diverse medlemmer som ikke har noe ork til å drive med lengre. Vet ikke om det er dødt!

Hvordan er det å spille i Norges beste band?

Merker ikke så mye til å være Norges beste band.. hehehe. Nå for tiden er det ganske kjedelig, fordi det har stoppet opp totalt. Tror det skal bli mer gøy nå. Det er en del konserter framover og den skiva som bør komme snart. Det blir blant annet singel og videoslipp i midten av november!

Synes egentlig vi er ganske midt på treet, men smaken er som baken vettu, brun.. hoihoihoio

Hva er planen for Göttemia framover? Vi Slipper skive. Så skal vi dra og spille inn ny skive i desember med Simen Følstad. Vi holder også på å booke turne som skal gå til Tyskland, Tsjekkia, Slovakia og Polen, noe som skal skje i april. Før det er det konsert i Bergen, Stavanger og Holmestrand i november. Generelt er planen å få spilt mer. Vi har øvd en del med en kar som heter Ricky Norum siste tida. Han veier 35 kilo og har bart! Synth spiller'n. Oi, så dere later til å gå fra kvartett til kvintett? Eventuelt fra kvartett til kvartett. Usikkert. Er det fare for utskifting? Fare for at Lead Vocalist Syndrome tok knekken på herr Jensen fra Indre Østfold... Neida... Joda... Neida, hehe

Så banddramatikk om dagen altså? Er det derfor det har vært stille fra disse kantene også? Neida, ikke noe drama egentlig. Christer har vært litt borte i det siste, så det har vært litt stille på grunn av det. Men det ordner seg nok!

Du har vært mye i Tyskland og Øst-Europa med Göttemia. Har du noen kule historier? Vi mista vokalist Christer i Hamburg en gang. Han gikk rundt i tolv timer før han dukka opp igjen. Da hadde vi ringt politiet og spurt om de hadde fått han inn. En annen gang så ble vi angrepet av 8-10 supersterke hooligans som begynte å sparke i bilen vår. Også lugga de Ola og kjørte hodet til Magnus Nymo inn i døra. De var fotballhooligans som holdt med FC Banik Ostrava. Hyggelige karer.

Hvorfor fikk dere juling av hooligans i Tsjekkia?

Vi stoppa på feil pub og pissa i feil busk... Skulle til Orlova, men stoppa i Ostrava. En annen gang var vi i Baskerland under folkets sommersolvervfeiring. Der er det tydeligvis akseptert med alle former for rusmidler i alle aldersgrupper. Bestemor som barnebarn fulle av speed. Mye rakketter. Og chorizopølse. Antirasist-hooligans og danseband.

Så du noe til ETA?

Vet ikke, hva er det?

De er som IRA i Irland. Bare Baskerland sitt svar på det. De dreiv å bomba en togstasjon i Spania for noen år siden
Kan virke litt som om ett par av kara var sånn. De måtte inspisere tatoveringene til Knut Oscar blant annet. Vi spilte konsert klokka fire på natta. Da vi kom dit var det ingen som hilste på oss og det var et gypsy kings-aktig band på scena. Etter at vi hadde spilt nekta de oss å gå av scena, så vi stod og spilte Ramones-låter etter hukommelsen.

Så for alt vi vet kan det være selvmordsbombere fra ETA med Göttemia-tatovering?

Det hadde vært tøft, men tror egentlig ikke så mange som var der husker oss.. Alt for mye dårlig rødvin blanda med cola.

Hvordan får du egentlig tid til alt du driver med?

Får ikke helt tid, men nekter å kaste bort for mye tid. Det er liksom så kjedelig og bortkasta. Klarer å kaste bort nok tid også da.

Hvor får du all inspirasjonen fra? Hva er hemmeligheten?
Prøver å ikke slutte og lære. Det er grunnen til at jeg driver med julebordband og sånn dritt. Da lærer man ting man aldri hadde lært seg om man bare skulle dyrke punk og skranglepop. Også er jo ikke produksjonsnivået på det jeg driver med så skyhøyt heller da.

Hva slags musikk henter du inspirasjon fra? Hvilke band/artister inspirerer deg?
Jeg hører på mye forskjellig, men er nok mest glad i ting som ikke er for polert. Mayhem, Elliot Smith, Beach Boys, Beatles, Prokofiev, Billie Holiday, Poison Idea. Akkurat nå går det i Brainbombs

Det er ytterpunktene kanskje, men det er jo mye i mellom der.

Hvorfor Halden? Hva er hemmeligheten bak Halden?
Jeg flytta hit bare fordi Linda Haug fra Lucky Malice (daværende kjæreste) lurte meg hit. Jeg vet ikke hvorfor det skjer så mye her. Det er ildsjeler som Thrond Asker som er flinke til å få over mye rar rock. Også er det musikklinja på Risum som har bidratt med mye. Rockehuset har nok også dratt igang en god del bra band og liv oppigjennom.

Også har du jo typen min Henrik "Cliff" Diesen som er rå på å være kulturprofil. Han har en gørfin festival som heter Kanonrock og han driver med masse tøffe ildsjel greier. Cliff Diesen med familie kan man si.

Du har et soloprosjekt, som nå viser seg å ikke være et soloprosjekt lenger. Kan du fortelle litt om det?
Det er bare noe greier jeg har fiklet med i studio. Låter som ikke passer inn noe annet sted. Det blir gøy å få det ordentlig i gang.

Er planen å beholde det litt som et soloprosjekt med musikere som du drar med, eller kommer det til å bli mer som et nytt band?

Planen er å ha noe som man ikke trenger å være avhengig av noen andre på liksom.  Jeg vet ikke, jeg har ikke prøvd enda... Men det blir vel et band. Jeg er så lei av å forholde meg til folk som ikke er gira, så det kunne vært deilig å ha noe som funker litt annerledes.

Hva er ambisjonene for soloprosjektet ditt?

Å spille

Hva med skive?

Jo, også å gi ut skive. Jeg er usikker på om de demoene jeg har lagt ut funker som skive eller om det må gjøres på nytt. Jeg digger jo St. Thomas og Dead Moon, og annet som er litt sånn rått. Så jeg ser ikke helt vitsen med å gjøre så mye på nytt egentlig. Men det blir noe ut av det iallefall
Solo Ole skal det hete. Gud så morsom a gett!!

Sponsa av Solo? Kan dra rundt i den store Solo luftballongen

OHHHH!!

Med masse babes! Og synther!

Høres perfekt ut! Jeg gleder meg

Takk!

Jeg skal drekke solobrus hele tida. Med hjemmebrenten til Hellraiser Bob i

Det virker som låtproduksjonen har blitt bedre. Tar du det mer seriøst nå enn du gjorde?

Gjør nok det. Pluss at Simen Følstad og Magnus Nymo har bidratt på hver sin sang. Det låter ikke så sinnssykt fint av Solo Oles trommetriks for å si det sånn.

Ja, for i starten var det vel bare deg og en gammel trommemaskin?
Ja, den het Rytmeroy og hadde tolv fete rytmer. Cha cha, samba, slow rock, og så videre.

Fin liten sak! Jeg synes de gamle låtene er bra som faen også, men det virker som det har gått inn en del mer arbeid i de siste låtene

Ja. Har prøvd å synge riktig og sånn... Hehe

Men der er det som er så rart igjen. Mye av den musikken jeg liker best er one take på to spor bånd liksom. White Light/White Heat, Sebadoh, og så videre. Dumt at jeg skal bli så kritisk når det kommer til en sjøl. Det er litt planen med det prosjektet å holde det enkelt. En slags videreføring av Vaya Con Satan hvor vi aldri klarte å bruke mer enn 8 spor.

Et mer seriøst spørsmål: Vil du si at du er en trist person, siden du lager så trist musikk?

Er nok flink til å bruke alt for mye tid på å tenke selv om det ikke virker sånn. Men jeg er ikke noe spesielt trist vel? Er nok som andre musikere: Konstant rastløs, misfornøyd og selvmedlidende... Et resultat av å ha det alt for godt

Jeg synes for eksempel Space er trist som faen. Veldig angstfyltDet var egentlig et forsøk på å lage en morsom tekst om å få motorstopp da man var ute å prøvekjørte romskip, men det ble litt sippete ja.






Du sier sippete som om det er en dårlig ting!
Er vel heller når på døgnet disse låtene blir til som avgjør hvor sippete de blir. Hører jo nesten bare på sippete eller sinna musikk sjøl så det burde ikke være det... Men det er litt flaut å klage når man egentlig har det fint

Hvordan er låtskriveprosessen din? Er det noen forskjell mellom Göttemia og soloprosjektet ditt?

Det er ganske likt, bare at noen Göttemia-låter blir til på øving. De andre blir til ved at jeg finner noen grep og en melodi, så blir det slengt på tekst helt til slutt en gang.

Hvordan er prosessen med Göttemia da?

Lik jo! Bare at i Göttemia hender det vi lager låter på øving sammen, eller at jeg kommer med et riff også tar vi det derifra. Alle bidrar litt. Utenom Apan (gitarist Ola, red.anm.), fordi sjimpanser er ikke spesielt kreative på noe annet enn å knekke nøtter.

Hvordan ble dere kjent med hverandre? Og hvordan startet Göttemia?

Mitt første band var med Roy Arne, og vi het Kautokaino Killers. Vi var venner fra barndommen, også var Christer rapper i Mysen. Vi var de eneste der som ikke spilte Metallica. Så vi bare starta et band sammen som het Long Gone Losers. Også het det High Fidelity Fart Club. Også het det Gay Guy Roberts Band. Og til slutt Göttemia.

Vi hadde 11 gitarister på 2 år. Blant annet to tredjedeler av Lucky Malice. Også hadde vi tre trommiser. Det låt helt jævlig mesteparten av tida.

Vi Starta opp fordi vi kjente hverandre fra før og Christer hadde oppdaga Silver på Disippelpunk-festivalen. Han var kristen på den tida, og ville starte glam band. Det ble ikke glam band akkurat.

Haha, fy faen. Litt av en historie bak. Hvorfor brant dere gjennom så mange folk?

Eidsberinger får noia for å skille seg ut. Han som var med lengst het Glenn Thomas og var en barndomsvenn av Roy og meg. Han kunne ikke spille gitar så vi spilte inn gitardelen hans på nytt på innspillinger etter at han dro.
Hør portrettintervjuet av Göttemia fra tidlig 2000-tall:

Hvordan begynte du med musikk da?

Jeg spilte i korps, men så plutselig en dag oppdaga jeg instrumentet bass. Da var jeg rundt 13 år, og syntes Rex Brown, Dee Dee Ramone og Sid Vicious så ut som de tøffeste i verden. Jeg sikla på bass i ett års tid, så da fiksa fatter'n så jeg fikk kjøpt meg bass, også fikk vi spikre øvingsrom i låven hans.

Hva spilte du i korpset?
Euphonium (liten tuba)

Apropos messing, så bidro jeg nettopp med althorn på en sang på den nye Aiming For Enrike skiva!

Hadde du en plan om å gjøre noe annet enn musikk? Håper du på en dag å leve kun av musikk?
Jeg tror ikke jeg kommer til å leve av det om det skal være på min måte. Og det viktigste for meg er å gjøre det på min måte. Jeg har aldri hatt noen annen plan enn det!

Hvorfor tror du at dere har så lojale fans?

Vet ikke. Vi er oss sjøl kanskje? Vi gidder ikke finne på noe tull.

Og de ti som kan kalles fans er vel også bekjente, så det kan jo hjelpe på.

Hva hører du på om dagen? Noen musikktips?

Mye ny punk som er fet! Pissed Jeans, FIDLAR, P.R.O.B.L.E.M.S, Metz, OFF!

Også hører jeg mye på FORK, Okkultokrati og Årabrot om dagen. Og Brainbombs!

Hva synes du om musikknorge? Har du noen tips til unge artister?

Musikknorge er liksom litt som et luftslott. Landet er for langt og dyrt til at en vanlig ikke-statstøtta karriere skal kunne fungere (kanskje med unntak av DDE og Oslo Ess). Også er de så opptatt av å hause opp ting ingen liker. Som Samsaya og sånt. Er jo faen meg så mye dritt.

Noen tips? Nei, vet ikke jeg... Drit i å tru at du er noe... bra tips. Drit i å knærk og lek rockestjerne

Synes du jeg er pen?

Du er ganske pen

Hva er din yndlingsmat?

Tofu på en seng av kikært med salt, plukket fra en søppelkasse. Super punka favorittmat

Sjekk ut Göttemia, Laurits Mosseby, Tonehjulet Kräftpest på Facebook og Tonehjulet Kräftpest sin Bandcamp!
- HERPESGUNNAR